Det var en kald, klar morgen da Per endelig stod opp. Han hadde forsovet seg og var gretten,
han rasket på seg noen klær og løp ut døra. Det var det siste han husket.
Det var en kald, klar morgen da Per endelig stod opp. Han hadde forsovet seg og var gretten,
han rasket på seg noen klær og løp ut døra. Det var det siste han husket.
Lyset går av, lerretet lyser opp. Setene vibrerer av den dype bassen som setter stemningen. Roen senker seg … Men roen blir brutt av prating bak meg. Det snakkes! Nå? Jeg hopper over seteryggen og kaster meg over han for at han skal bli stille. Dette gjør jeg dessverre ikke.
Han våknet med et voldsomt kast. Urolig fra første øyeblikk. Uten å se på klokka, visste han at hadde forsovet seg. Han kastet kroppen inn i noen klær og sprutet vann i ansiktet sitt. Ingenting var på stell da han lukket døra bak seg, men han var på vei.