2016-Kvitter

tirsdag 10. oktober 2017

Kortnovelle

 

 

Det var en kald, klar morgen da Per endelig stod opp. Han hadde forsovet seg og var gretten,

han rasket på seg noen klær og løp ut døra. Det var det siste han husket. 

 

Jeg gikk ut av bilen og gikk mot døra til leiligheten da jeg så naboene på vei ut av sin bil. Idet jeg skulle si hei brølte mannen «Helvete», jeg skvatt til da jeg så kona med blod nedover halsen..

 

Hun står med ryggen til døren. Klærne brettes ikke av seg selv, på med en ny vask. Brette litt til. Hun hører et stort brak bak seg. Snur seg, men ser ingen. Plutselig kjenner hun noen puste henne i nakken. 

Twitternovelle

Lyset går av, lerretet lyser opp. Setene vibrerer av den dype bassen som setter stemningen. Roen senker seg … Men roen blir brutt av prating bak meg. Det snakkes! Nå? Jeg hopper over seteryggen og kaster meg over han for at han skal bli stille. Dette gjør jeg dessverre ikke.

 

 

 

 

kortnovelle

Han våknet med et voldsomt kast. Urolig fra første øyeblikk. Uten å se på klokka, visste han at hadde forsovet seg. Han kastet kroppen inn i noen klær og sprutet vann i ansiktet sitt. Ingenting var på stell da han lukket døra bak seg, men han var på vei. 

Hun tenkte at det var sunt å jogge i skogen. På kvelden, med hodelykt og refleksvest. Det var inntil noen prikket henne på skulderen. Med sorte skinnhansker.

hallo

Hun var andpusten, hun løp og løp men kom ingen vei. Skrittene bak kom nærmere og nærmere. En høy mørk skikkelse stod ovenfor henne, så ble alt svart. 

ja hallo ja

Det er en bra historie. 

Han løp bortover den mørke veien, han var livredd for det som kom bak han. Det tok han igjen, han hadde ikke sjans. Han hadde to valg: 1. Legge seg ned å dø, eller 2. Fortsette å løpe. Han velger å fortsette å løpe.